Film - refleksjon av egen innsats og produkt

Vell. Da er det fredag, og jeg har akkurat levert inn den ferdige filmen min. Det var en god følelse, men likevell sitter jeg igjen med både tvil og usikkerhet.
Som nevnt i de tidligere innleggene er film et punkt jeg ikke føler meg veldig stødig på. Spesielt ikke redigering o.l.

Hele perioden begynte med at jeg fikk en idé som jeg tenkte var enkel å gjennomføre, ettersom jeg hadde bestemt meg for å være alene. Den siste tiden har jeg sett veldig mange filmer på en liste jeg selv har skrevet med kritikerroste filmer som jeg enda ikke har sett. Da vi fikk beskjed om at vi skulle se Requiem for a Dream, bestemte jeg meg for å se denne hjemme, ettersom jeg er en veldig lettskremt sjel. Dette var en film som gikk veldig inn på meg, og mange av mine idéer var inspirert av noe jeg hadde sett i den filmen. En annen film som gikk veldig inn på meg, var The Shawshank Redemption. I Shawshank er det en scene hvor hovedpersonen Andy sender mange brev i uken til staten, for å få penger til fengselsbiblioteket. Akkurat den scenen syntes jeg var såpass inspirerende at jeg kom opp med min egen idé, basert på hva jeg hadde sett i Requiem og Shawshank. Jeg visste at jeg ønsket å lage en film uten dialog, og at den skulle ta for seg en person som ble smågal av at noe ikke gikk helt som det skulle. Det var SLIK jeg kom opp med min idé om alle brevene osv.

Jeg har alltid likt å skrive. Jeg skriver litt for meg selv, og skriveoppgaver i Norsk er noe jeg alltid har satt pris på. Derfor var det å skrive ned idéen og manus lett som en lek. Jeg levde meg inn i mitt eget manus, og tenkte et sekund at dette ville bli den beste filmen laget av meg, noensinne. Vell. Lettere sagt enn gjort.

Filmingen gikk som sagt tidligere, over alle forventniger. Klippene synes jeg selv ble kjempe bra, jeg følte jeg fikk fanget noen stilige vinkler, kule nærbilder og fine farger og bra lys. Klippene for seg selv var forsåvidt kjempe bra, men det å sette det hele sammen var ganske mye verre. Jeg er relativt elendig i filmredigering, så det å få det slik jeg hadde tenkt, det var ganske vanskelig. Det ble veldig store endringer på manuset når jeg begynte å filme og redigere, ettersom jeg så at det var eneste utvei.

Skuespilleren er også noe jeg må ta til betraktning. Jeg brukte min egen lillesøster, fordi jeg tenkte det ville være lettest for meg selv. Og det var det absolutt! Jeg setter pris på hennes tolmodighet, og at hun i det hele tatt ønsket å være med, men skuespill er nok ikke hennes største talent, og dette vises kanskje litt bedre enn jeg hadde håpet. Jeg prøvde å unngå mye klipp der ansiktet vises, da hun syntes det var vanskelig å "spille" sint, forvirret, stresset osv. Og akkurat dette synes jeg at jeg har klart fint. Likevel tror jeg filmen kunne blitt endel mye bedre om jeg hadde en "ikke-sjenert" skuespiller med litt mer erfaring.

Min egen rolle i alt dette? Tja. Jeg innså kanskje at det å gjøre ALT selv er litt vanskeligere enn jeg hadde trodd. En person kan faktisk ikke være god i alle rollene på et filmsett, og det har jeg nå forstått. Selv om det var en kort og enkel film, hadde jeg nok klart det bedre med litt hjelp fra flere mennesker. Jeg er kanskje flink til å skrive manus og planlegge, men praktisk arbeid er en litt svakere egenskap akkurat i dette. Jeg synes derimot at jeg fullførte det hele med glans, og at dette bare er erfaring til en eventuell neste gang. Jeg håper for min egen del at jeg kan tilbringe mer tid foran kamera, enn bak det, da skuespill er litt bedre enn filmning for meg. Men ja, det hele er en bra erfaring.


KONKLUSJON:
- Klipp og klipping er vanskeligere enn man tror idet man filmer klippene.
- Det enkle er kanskje ofte det beste, men noen ting bør gjøres litt vanskelig. (skuespiller o.l)
- Jeg kan ikke være best i både manus, filming, redigering, lyd og lys.
- Til neste gang: Vær litt mer realistisk mot deg selv, med mindre du har forbedret deg UTROLIG. Hehe.

God helg.

Film - innspilling

Jeg bestemte meg fort for å bruke mandagen som filminnspillingsdag. Jeg satte klart alt utstyr, fant frem alle rekvesitter til lillesøsteren min kom hjem fra skolen. Så idet hun trødde inn døren begynte vi å filme.

Til å være alene med et speilrefleks, og til å filme min egen lillesøster, gikk dette overraskende bra. Hun var tolmodig, jeg var effektiv og dette ga et positivt resultat. Vi var veldig heldige med både lys og vær, da vi ble ferdige før det ble mørkt. Alle klippene inne ble fine med naturlig lys, samme med ute, noe jeg er veldig takknemlig for. Vi fikk tatt alle de forskjellige vinklene jeg hadde notert, til og med helt nye klipp som jeg tenkte ville komme til nytte.

Vi mangler en scene vi skulle ta når det faktisk ble mørkt. Men grunnet treninger og øvinger på begge, ble dette ikke gjort på mandag, og grunnet PØSENDE (!) regn, ble dette ikke gjort på tirsdag heller. I dag er det onsdag, og jeg håper virkelig vi får gjort det i dag. Jeg skal på et møte i ettermiddag, men satser på at dette kan bli gjort etter dette. Det er denne scenen som kobler hele filmen sammen, og uten dette tror jeg det hele blir veldig uforståelig.

Det å være alene på et filmprosjekt kan være en utfordring. Det er det forsåvidt også, men jeg føler at jeg selv har mestret det greit. Jeg tror det at jeg valgte min lillesøster som skuespiller var et veldig bra trekk, ettersom det er lettere å jobbe med henne for min del. Det å bare filme hjemme, og ute i vår egen gate gjorde jobben for meg veldig mye lettere, noe som er viktig når man er alene. I tillegg til at alt utstyr som ble brukt var mitt personlige. Jeg la alt tilrette for meg selv så enkelt som overhode mulig, fordi film er noe jeg som sagt syntes er vanskelig og utfordrende.

Jeg har forsåvidt gitt meg selv en utfordring med å lage en film om en person som blir psykotisk, uten dialog, bare musikk. Musikken spiller derfor en veldig viktig faktor, for å få hele filmen til å fungere. Så de neste dagene skal jeg lete for harde livet etter passende sang til bakgrunnen.

Jeg håper også at filmen tilslutt blir forståelig for alle. Akkurat DET har nok vært det vanskeligste i hele produksjonen. Men for øyeblikket er jeg litt skeptisk til akkurat det. Beklageligvis.
(Jeg håper det endrer seg til i morgen)

Film - manus

Nå tror jeg er ganske ferdig med manuset til filmen min. Ettersom det ikke er noen dialog i filmen, blir manuset kanskje litt kort. Men jeg skal prøve å skrive en shotlist eller noe, som viser mer konkrete scener og klipp. 

Tittel osv er også enda litt uklart. Oppdatering kommer nok etterhvert.

Film - hovedoppgave

Da har vi begynt med filmproduksjon, som er en periode som går over to uker. Denne gangen skal vi lage en film på maks 3 minutter, som blir bygget opp av hollywood modellen. Jeg har valgt å jobbe alene, ettersom jeg synes film er litt vanskelig, og pga filming er man nødt til å være med på ulike locations, og siden jeg er mye opptatt, er dette lettest å gjøre alene. I tillegg får jeg gjort alt akkurat som jeg selv vil, og det synes jeg absolutt er en fordel.

I dag har jeg sittet å tenket endel på aktuelle ideer og mulige filmer. Jeg fikk ideen ganske fort, så jeg begynte å skrive, litt forskjellige vrier, men jeg har kommet frem til følgende:
En ung jente sitter konstant på rommet sitt. Hun skriver, skriver, skriver og skriver. Når lyset skinner inn vinduene lukker hun bare gardinene og fortsetter. Hun spiser ikke, prater ikke, bare skriver. Hun poster brev på brev, regn, sol, mørke, lys. Løper daglig til postkassene, poster, sjekker. Det er som regel alltid tomt. Hun begynner å stresse, får ingen brev tilbake. Hun stresser, blir fort mer og mer paranoid og gal. Løper til postkassen. Ingenting. Setter seg ned i regnet. Løper hjem, setter seg ned med arket foran seg, blir sint, krøller arket og legger seg ned på pulten. Hun skriver etterhvert enda flere brev, men mister etterhvert håpet. En tilfeldig dag går hun å sjekker postkassen sin, og der finner hun alle brevene hun selv har sendt ut. Jeg er enda litt usikker på hva som vil skje helt til slutt, men dette tror jeg vil komme klarere når jeg har de fleste klippene filmet.

Jeg har valgt å bare bruke en hovedperson ettersom dette er lettest for meg selv. Jeg skal prøve å få søsteren min til å være skuespiller, men er enda litt usikker. Dette er fordi jeg ikke har så alt for mange dager å filme på, og hun er lettest tilgjengelig. En annen fordel med å bruke henne når det bare er meg er at hun ikke er like redd og sjenert som om mange andre hadde vært med. Ettersom det ikke er lyder, har jeg mulighet til å dirigere henne imens jeg filmer, noe jeg tror kan være en fordel. Jeg håper å bruke minst mulig rekvesitter utenom pen og papir, resten skal være naturlige ting som er plassert på de brukte locationene. Jeg er også enda litt usikker på slutten, da denne filmen kan ende på mange forskjellige måter. Filmen skal som sagt være helt uten dialog/monolog, og dette tror jeg ikke skal være nødvendig, ettersom det er en veldig klar og konkret film.

Håper alt går etter planen, og at det hele blir et kult produkt!