Radioreportasje - refleksjon

Vell! Radio og tv-reportasje! Dette er vell den oppgaven som får oss til å virkelig føle på det ordentlige medialivet i praksis! Jeg visste ganske fort hva jeg ønsket å lage noe om. Jeg ville ha en tv-reportasje. Jeg ville til Klepp Ungdomsskule. Og jeg skulle ta opp en sak, som var provoserende og revolusjonerende for skolen.

September 2011 startet konflikter mellom etnisk somaliske, og etnisk norske jenter på Klepp Ungdomsskule. Dette hopet seg så opp, at hun ene somaliske jenta gikk til jærbladet.

Et par dager etter denne artikkelen ble publisert hopet det seg helt opp, og det førte til en dramatisk slåsskamp mellom flere jenter fra begge "gjenger". Dette var noe både politiet, kommunen og skolen tok veldig seriøst, og de begynte med tiltak og tok tak i saken så fort de ble informerte.

Dette var absolutt noe som preget skolen og miljøet blandt ungdommen på Klepp. Flere diskusjoner fortsatte på sosiale medier, og flere elever stod frem som rasister. Det ble holdt "krisemøter" i kommunen, møter med pårørende, og alle på skolen ble informert om hendelsene, og konsekvensene av det. Likevel brøt det ut enda en kamp, rett etter skoletid.

Hele 15 lærere måtte til for å stoppe en slosskamp utfor skolen, og nå fikk mange nok. Dette var absolutt noe ALLE skulle ta tak i.

Etter dette har det ikke vært lignende hendelser. Hvorfor? Hva gjorde kommunen, skolen, og politiet som plutselig snudde og stoppet alle disse konfliktene?

Dette var hele mitt utgangspunkt, og når man har så mye stoff, og har vært så inn i konflikten skulle jo dette bli lett! Eller?

Jeg begynte med å kontakte elevrådsleder og rektor. Elevrådsleder var på landslagsamling med fotballen. Greit. Men av rektor fikk jeg dette;

Hm. Ouch?

Så jeg hadde ikke rektor som kilde. Som gjorde at saken mistet hele poenget. Og jeg skjønte at nå måtte jeg velge en annen sak. Møkk.

Jeg satt konstant i to døgn å tenket på hva jeg kunne lage om nå. Klepp er et relativt kjedelig sted, med lite aktuelt og interessant for meg. Og det å reise lengre, det var uaktuelt. Etter endeløs frustrasjon kom jeg frem til et svar; jeg trenger ikke rektor? Jeg gjennomfører saken uten!

Det å finne gode kilder utenom rektor viste seg å ikke være så vanskelig som jeg trodde, det var mange som var involverte i denne saken, både på skolen, og i kommunen generelt. Så

jeg kontaktet både lensmann og skolesjef i Klepp, og begge stilte gledelig til intervju. Samme med andre elever fra 10.trinn på Klepp U. Dette skulle jammen gjennomføres med glans, så kan rektor bare få se.

Mandag ble min intervjudag, noe som er ganske greit, da det også er mitt hjemsted. Dagen begynte 9, da var det opp til lensmannskontoret, før jeg gikk hjem, så gikk jeg til rådhuset. Her fikk jeg ikke bare snakke med skolesjefen, jeg fikk også møtereferater fra "krisemøtet" etter konfliktene. Her stod det blandt annet konkrete handlinger som ble gjort under slosskampene. Det stod også konkrete tiltak som ble gjort umiddelbart etter konfliktene, noe som var veldig greit for meg. Etter besøket på rådhuset gikk jeg hjem igjen, før jeg så gikk bort til ungdomsskolen. Jeg hadde planlagt å møte tre 10'ende klassinger. Men etter en halvtime ute i kjølen så jeg meg lei og gikk hjem. Ingen møtte opp, litt trist, men jeg visste at dette vil nok ikke påvirke det ferdige produktet, da jeg synes svarene til politiet og skolesjefen var mer en hva jeg hadde håpet og ønsket meg.

Alt ble tatt opp på iphonen min, og akkurat dette har jeg litt dårlig samvittighet for. Politibetjenten var veldig klar over at jeg tok opp alt hun sa, men dette var dessverre en beskjed jeg glemte å gi skolesjefen. Vi kom i en veldig god "drøs" og plutselig kom vi inn på tema som kunne være litt "hemmelige" og som ikke burde brukes i radioklippet. Dette var absolutt noe jeg forstod, og lovet å ikke bruke noe av det. Men likevel kjennes det enda litt på samvittigheten.

Når det kommer til kilder tror jeg ikke jeg kunne fått bedre kilder. Klart en kilde som faktisk så slosskampene hadde hjulpet litt, men mer kunne jeg dessverre ikke gjøre med det. Begge mine intervjuobjekt var under hele oppfølgingen etter konfliktene, og jeg tror ikke noen har vært nærmere konflikten enn dem. Jeg fikk også møtereferater, som hjalp meg enda mer på veien. Det blir ikke mer konkret og sant enn det egentlig.

Hele reportasjen ble alt i alt ganske stilig. Jeg er relativt fornøyd selv, og følte meg som en ordentlig radiojournalist i et lite øyeblikk. Jeg ble redd noen av lydklippene ble litt lave av og til, men til og med det tror jeg ordnet seg. Jeg kan ikke annet enn å håpe at budskapet kom tydelig frem, men det vil jeg absolutt tro at det gjorde. Alt som ble sagt var veldig konkret, det var enkelt, det var greit. Og all voice-overen jeg la var konkret, enkel og grei.

Om reportasjen derimot følger alle nyhetskriterier er jeg usikker på, da dette er en "oppfølgingssak" som skjedde for nå 2 år siden. Men man får svar på de fleste spørsmål, og det blir sagt at saken er ordnet og lagt til side, og sånn er det. Spennende tema var det i hvertfall, og det å vite at det var provoserende for noen, gjorde det bare enda mer spennende å gjennomføre.

Konklusjon: Dette var gøy, det finnes flere følelser rundt samme sak, ingen er glad i rasisme eller vold, jeg gjennomførte med glans (håper jeg hvertfall!), og radio er kanskje ikke så ille som mange tror?

Alt i alt en bra periode. Jeg er fornøyd med kildene mine, intervjuene og produktet jeg har laget.

(Og det at jeg faktisk gadd lage meg en egen jærbladetkonto for å skaffe disse artiklene..)

Nå er det snart jul! Det gleder jeg meg til.

film - grafisk

De siste to ukene har vi jobbet mye og intenst for å få ferdig de siste oppgavene i filmperioden. Denne gangen i grafisk. Oppgaven var å lage en plakat, et DVD-cover og en CD-plate til coveret. Og det å lage en simpel plakat til min egen film, trodde jeg skulle være piece of cake. Men det viser seg jo at det er så mye mer enn som så. 

Jeg ønsket ikke å bruke bilder av skuespilleren i filmen min av mange forskjellige grunner, som dermed førte til at jeg var nødt til å jobbe grafisk, med den ideen jeg hadde i hodet. Etter endeløs "googling" og tanker som overgikk mine egne evner og fantasier fant jeg noe som kunne passe. Det å spille på brevene, som er en sentral del i filmen, tenkte jeg kunne være logisk og opplysende. Alle ønsker jo at filmcoveret skal være tiltrekkende, selv om det er innholdet i filmen som skal ha noe å si. 

Og det å treffe målgruppen du hadde laget filmen til var vanskelig. For hvor plasserte jeg egentlig min egen film? Hvem ønsket å se filmen min? Og hvordan vet jeg det? Jeg prøvde så godt jeg kunne å finne 3 forskjellige personer som kunne passe til min film, jeg fant ut følgende:

PERSON 1: 
Kvinne, 16 år, bor i et vanlig hus i et byggefelt på Jæren. Går studiespesialiserende på Bryne VGS og har en helgejobb som gir henne 2000kr i måneden. Hun er aktiv i fotball, trener flere ganger i uken, og liker ellers  å være med venner. Hun bryr seg mye om andre, og setter helst dem foran seg selv. Hun er aktiv i amnesty og har et fadderbarn i Kenya. Hun sier aldri nei takk til en rolig filmkveld med vennegjengen. Hun har en vanlig iphone 4, en vanlig macbook pro, og blir lett facsinert av teknologi, da hun ikke har noe spesiell erfaring selv. 

PERSON 2:
Mann, 28 år, bor i en toppleilighet sentralt i byen. Har utdanning på universitet, bachelorgrad i medievitenskap, og jobber i dag som saksbehandler i lånekassen. Jobben gir han en lønn på 450 000kr i året. Mannen tar seg selv temmelig høytidlig, og setter jobben foran mye annet i livet. Har ikke så mange gode venner da de fleste har flyttet vekk og dannet familie. Mannen er over gjennomsnittet interessert i klær, og er spesielt interessert i film, dette er noe han har drevet med siden VGS.  Han håper i fremtiden at utdanningen er noe han kan bruke i en annen jobb. Han har en helt ny iphone 5S, en stor iMac, itillegg til ipad mini og apple tv. Mannen er apple tilhenger, og kjøper somregel det nyeste beste. Etter mange år med medieutdanning er teknologi noe som betyr mye i hans hverdag, og dette vises. 

PERSON 3: 
Kvinne, 36 år, bor i en 3 soveromsleilighet på Bryne, med to små barn (5 og 3) og mann. Hun er utdannet hjelpepleier og jobber for tiden som hjelpepleier på Sivdammen på Bryne. Hun har en lønn på 300 000kr i året, og en mann som jobber i Conoco Philips. Hun er spesielt interessert i helsekost og trening og dette er noe hun tar mye inn i hverdagen. Barna går begge på barneidrett, og hun selv trener spinning og zumba 3 ganger i uken. Hun setter barn foran alt, og hennes barn fortjener kun det beste. Hun er også interessert i tv-serier, da spesielt krim og britiske serier. Hun har en gammel samsung smarttelefon, et rimelig nettbrett til å se på netflix på, og bruker bare mannens stasjonære datamaskin. Har akkurat fått seg facebook, og er relativt "nybegynner" når det kommer til teknologi. 

Med disse klare var det plutselig litt lettere å vurdere sin egen film, plakat og målgruppe. 
Hvis man tar utgangspunkt i prosessmodellen får man et helt annet syn på hele arbeidet. 


Sender: Meg. 
Budskap: Filmen min. 
Kanal: Filmplakat. 
Mottaker: Alle som ser plakaten.

Støy: Mye.

Det er mye som kan tolkes som støy akkurat med denne plakaten og filmen. For det første er det ingen bilder på plakaten, den er relativt tom og enkel, og kan kanskje virke som et bokomslag. Men den kan likevel virke mystisk, slik som jeg ønsket, og kan kanskje gi mottakeren spørsmål, som fører til at mottakeren ønsker å se filmen likevel. En annen ting er at plakaten ikke gir noe forklaring på hva filmen handler om, hva det egentlig er, og hva du kan vente å se. Dette kan føre til at mottakeren blir uinteressert, og ikke ønsker å se filmen. Noen vil kanskje tro at det faktisk er en ny bok, og ikke en film, som er litt negativt, da det faktisk ikke er skrevet noen bok om dette. (Enda) Den kan også virke litt amatøraktig, da jeg ikke er veldig stødig grafisk, og kjenner jeg mennesker rett, er dette noe som ikke trekker veldig mange. Mange ønsker en god film, laget av profesjonelle, og det er ikke dette. 

(Et underveis bilde, dette er ikke den ferdige plakaten.)

Vi kan også ta utgangspunkt i tekstmodellen: 

Vi kan også ta utgangspunkt i tekstmodellen.

Tekst: Filmplakaten. 

Mottaker: Alle som ser plakaten. 

Mottakers referanser (for forståelse): Litt usikker. Det er mye som kan forstås forskjellig og kanskje mistolkes, men jeg håper at det skal være åpent for spørsmål, og at det ligger et lite mystisk preg over plakaten som gir alle samme tanken; dette kan være interessant. 

Oppfattet budskap: Min forståelse av budskapet er; dette er en mystisk film som stiller spørsmål spesielt rundt temaet familie og psykiske problemer. 

Jeg forstår at dette er en film som kan misforstås, eller ikke forstås i det hele tatt. Det er noe jeg har tatt til betrakning og som en god erfaring videre. Jeg håper bare at det fortsatt kan være en positiv ting, at jeg i det minste har prøvd å gjøre noe som var litt vanskelig. 

Som sagt tidligere, jeg satt lenge på google, og sjekket ulike filmplakater, og det med en plakat uten noen form for fotografi, var sjeldnere enn jeg trodde. Men jeg forstod at så lenge tittelen er klar og tydelig, og det vises delvis konkret hva filmen kan inneholde, er resten opp til din egen fantasi. Det finnes uttallige forskjellige typer filmplakater, og jeg ville at min skulle være litt ekstraordinær. Den røde skriften på den hvite og svarte bakgrunnen skaper en veldig fin og tydelig kontrast. Jeg tok tidlig utgangspunkt i de enkleste plakatene fant, blandt annet disse;

  
Jeg brukte disse som inspirasjon når det kom til enkelhet og typografi. Disse er gode eksempler på at "less is more" og tittelen sier sitt. Typografien er samkjørt, tittelen har en dominerende font, og resten av fontene er passende og fine. Det står lite, de er enkle, rene, og det var det jeg også ønsket. Jeg ser på disse tre som veldig typiske filmplakater, og synes de er gode definisjoner på det. 

Nå er hele filmperioden ferdig, og noe nytt venter oss i neste uke. 

Film - refleksjon av egen innsats og produkt

Vell. Da er det fredag, og jeg har akkurat levert inn den ferdige filmen min. Det var en god følelse, men likevell sitter jeg igjen med både tvil og usikkerhet.
Som nevnt i de tidligere innleggene er film et punkt jeg ikke føler meg veldig stødig på. Spesielt ikke redigering o.l.

Hele perioden begynte med at jeg fikk en idé som jeg tenkte var enkel å gjennomføre, ettersom jeg hadde bestemt meg for å være alene. Den siste tiden har jeg sett veldig mange filmer på en liste jeg selv har skrevet med kritikerroste filmer som jeg enda ikke har sett. Da vi fikk beskjed om at vi skulle se Requiem for a Dream, bestemte jeg meg for å se denne hjemme, ettersom jeg er en veldig lettskremt sjel. Dette var en film som gikk veldig inn på meg, og mange av mine idéer var inspirert av noe jeg hadde sett i den filmen. En annen film som gikk veldig inn på meg, var The Shawshank Redemption. I Shawshank er det en scene hvor hovedpersonen Andy sender mange brev i uken til staten, for å få penger til fengselsbiblioteket. Akkurat den scenen syntes jeg var såpass inspirerende at jeg kom opp med min egen idé, basert på hva jeg hadde sett i Requiem og Shawshank. Jeg visste at jeg ønsket å lage en film uten dialog, og at den skulle ta for seg en person som ble smågal av at noe ikke gikk helt som det skulle. Det var SLIK jeg kom opp med min idé om alle brevene osv.

Jeg har alltid likt å skrive. Jeg skriver litt for meg selv, og skriveoppgaver i Norsk er noe jeg alltid har satt pris på. Derfor var det å skrive ned idéen og manus lett som en lek. Jeg levde meg inn i mitt eget manus, og tenkte et sekund at dette ville bli den beste filmen laget av meg, noensinne. Vell. Lettere sagt enn gjort.

Filmingen gikk som sagt tidligere, over alle forventniger. Klippene synes jeg selv ble kjempe bra, jeg følte jeg fikk fanget noen stilige vinkler, kule nærbilder og fine farger og bra lys. Klippene for seg selv var forsåvidt kjempe bra, men det å sette det hele sammen var ganske mye verre. Jeg er relativt elendig i filmredigering, så det å få det slik jeg hadde tenkt, det var ganske vanskelig. Det ble veldig store endringer på manuset når jeg begynte å filme og redigere, ettersom jeg så at det var eneste utvei.

Skuespilleren er også noe jeg må ta til betraktning. Jeg brukte min egen lillesøster, fordi jeg tenkte det ville være lettest for meg selv. Og det var det absolutt! Jeg setter pris på hennes tolmodighet, og at hun i det hele tatt ønsket å være med, men skuespill er nok ikke hennes største talent, og dette vises kanskje litt bedre enn jeg hadde håpet. Jeg prøvde å unngå mye klipp der ansiktet vises, da hun syntes det var vanskelig å "spille" sint, forvirret, stresset osv. Og akkurat dette synes jeg at jeg har klart fint. Likevel tror jeg filmen kunne blitt endel mye bedre om jeg hadde en "ikke-sjenert" skuespiller med litt mer erfaring.

Min egen rolle i alt dette? Tja. Jeg innså kanskje at det å gjøre ALT selv er litt vanskeligere enn jeg hadde trodd. En person kan faktisk ikke være god i alle rollene på et filmsett, og det har jeg nå forstått. Selv om det var en kort og enkel film, hadde jeg nok klart det bedre med litt hjelp fra flere mennesker. Jeg er kanskje flink til å skrive manus og planlegge, men praktisk arbeid er en litt svakere egenskap akkurat i dette. Jeg synes derimot at jeg fullførte det hele med glans, og at dette bare er erfaring til en eventuell neste gang. Jeg håper for min egen del at jeg kan tilbringe mer tid foran kamera, enn bak det, da skuespill er litt bedre enn filmning for meg. Men ja, det hele er en bra erfaring.


KONKLUSJON:
- Klipp og klipping er vanskeligere enn man tror idet man filmer klippene.
- Det enkle er kanskje ofte det beste, men noen ting bør gjøres litt vanskelig. (skuespiller o.l)
- Jeg kan ikke være best i både manus, filming, redigering, lyd og lys.
- Til neste gang: Vær litt mer realistisk mot deg selv, med mindre du har forbedret deg UTROLIG. Hehe.

God helg.

Film - innspilling

Jeg bestemte meg fort for å bruke mandagen som filminnspillingsdag. Jeg satte klart alt utstyr, fant frem alle rekvesitter til lillesøsteren min kom hjem fra skolen. Så idet hun trødde inn døren begynte vi å filme.

Til å være alene med et speilrefleks, og til å filme min egen lillesøster, gikk dette overraskende bra. Hun var tolmodig, jeg var effektiv og dette ga et positivt resultat. Vi var veldig heldige med både lys og vær, da vi ble ferdige før det ble mørkt. Alle klippene inne ble fine med naturlig lys, samme med ute, noe jeg er veldig takknemlig for. Vi fikk tatt alle de forskjellige vinklene jeg hadde notert, til og med helt nye klipp som jeg tenkte ville komme til nytte.

Vi mangler en scene vi skulle ta når det faktisk ble mørkt. Men grunnet treninger og øvinger på begge, ble dette ikke gjort på mandag, og grunnet PØSENDE (!) regn, ble dette ikke gjort på tirsdag heller. I dag er det onsdag, og jeg håper virkelig vi får gjort det i dag. Jeg skal på et møte i ettermiddag, men satser på at dette kan bli gjort etter dette. Det er denne scenen som kobler hele filmen sammen, og uten dette tror jeg det hele blir veldig uforståelig.

Det å være alene på et filmprosjekt kan være en utfordring. Det er det forsåvidt også, men jeg føler at jeg selv har mestret det greit. Jeg tror det at jeg valgte min lillesøster som skuespiller var et veldig bra trekk, ettersom det er lettere å jobbe med henne for min del. Det å bare filme hjemme, og ute i vår egen gate gjorde jobben for meg veldig mye lettere, noe som er viktig når man er alene. I tillegg til at alt utstyr som ble brukt var mitt personlige. Jeg la alt tilrette for meg selv så enkelt som overhode mulig, fordi film er noe jeg som sagt syntes er vanskelig og utfordrende.

Jeg har forsåvidt gitt meg selv en utfordring med å lage en film om en person som blir psykotisk, uten dialog, bare musikk. Musikken spiller derfor en veldig viktig faktor, for å få hele filmen til å fungere. Så de neste dagene skal jeg lete for harde livet etter passende sang til bakgrunnen.

Jeg håper også at filmen tilslutt blir forståelig for alle. Akkurat DET har nok vært det vanskeligste i hele produksjonen. Men for øyeblikket er jeg litt skeptisk til akkurat det. Beklageligvis.
(Jeg håper det endrer seg til i morgen)

Film - manus

Nå tror jeg er ganske ferdig med manuset til filmen min. Ettersom det ikke er noen dialog i filmen, blir manuset kanskje litt kort. Men jeg skal prøve å skrive en shotlist eller noe, som viser mer konkrete scener og klipp. 

Tittel osv er også enda litt uklart. Oppdatering kommer nok etterhvert.

Film - hovedoppgave

Da har vi begynt med filmproduksjon, som er en periode som går over to uker. Denne gangen skal vi lage en film på maks 3 minutter, som blir bygget opp av hollywood modellen. Jeg har valgt å jobbe alene, ettersom jeg synes film er litt vanskelig, og pga filming er man nødt til å være med på ulike locations, og siden jeg er mye opptatt, er dette lettest å gjøre alene. I tillegg får jeg gjort alt akkurat som jeg selv vil, og det synes jeg absolutt er en fordel.

I dag har jeg sittet å tenket endel på aktuelle ideer og mulige filmer. Jeg fikk ideen ganske fort, så jeg begynte å skrive, litt forskjellige vrier, men jeg har kommet frem til følgende:
En ung jente sitter konstant på rommet sitt. Hun skriver, skriver, skriver og skriver. Når lyset skinner inn vinduene lukker hun bare gardinene og fortsetter. Hun spiser ikke, prater ikke, bare skriver. Hun poster brev på brev, regn, sol, mørke, lys. Løper daglig til postkassene, poster, sjekker. Det er som regel alltid tomt. Hun begynner å stresse, får ingen brev tilbake. Hun stresser, blir fort mer og mer paranoid og gal. Løper til postkassen. Ingenting. Setter seg ned i regnet. Løper hjem, setter seg ned med arket foran seg, blir sint, krøller arket og legger seg ned på pulten. Hun skriver etterhvert enda flere brev, men mister etterhvert håpet. En tilfeldig dag går hun å sjekker postkassen sin, og der finner hun alle brevene hun selv har sendt ut. Jeg er enda litt usikker på hva som vil skje helt til slutt, men dette tror jeg vil komme klarere når jeg har de fleste klippene filmet.

Jeg har valgt å bare bruke en hovedperson ettersom dette er lettest for meg selv. Jeg skal prøve å få søsteren min til å være skuespiller, men er enda litt usikker. Dette er fordi jeg ikke har så alt for mange dager å filme på, og hun er lettest tilgjengelig. En annen fordel med å bruke henne når det bare er meg er at hun ikke er like redd og sjenert som om mange andre hadde vært med. Ettersom det ikke er lyder, har jeg mulighet til å dirigere henne imens jeg filmer, noe jeg tror kan være en fordel. Jeg håper å bruke minst mulig rekvesitter utenom pen og papir, resten skal være naturlige ting som er plassert på de brukte locationene. Jeg er også enda litt usikker på slutten, da denne filmen kan ende på mange forskjellige måter. Filmen skal som sagt være helt uten dialog/monolog, og dette tror jeg ikke skal være nødvendig, ettersom det er en veldig klar og konkret film.

Håper alt går etter planen, og at det hele blir et kult produkt!

Film - øvingsoppgave

De neste ukene skal vi ha film som tema, og det blir en lang, og tøff prosess. Den første uken blir det endel teori, øvelser og en øvelse i film. Denne går ut på at vi er delt inn i ulike grupper, der alle gruppemedlemmene har en spesifik oppgave. Min gruppe er følgende:

Erle: Regi og sjef

Yiren: Kamera

Eli: Skuespiller

Herdis: Skuespiller

Vi har valgt øvingsoppgave nummer 1.

1. Skuespiller A har en telefon (eller annen gjenstand - brus, snus, Mac etc. ) som ikke virker  -  A ser at B har samme telefon -  A stjeler telefonen til B men blir oppdaget. B springer etter A som ender med å bli tatt igjen - C ser på og har en telefon som virker. 

Vi har valgt å gjøre det slik: 

 Skuespiller A (Eli) har ikke mer snus igjen. - A ser at B (Herdis) har en full snusboks. Når B ikke ser stjeler A snusboksen å løper. B ser at snusboksen er stjålet og løper etter A. 

Streetart oppgave - øvingsoppgave

Her er min øvingsoppgave, isteden for blomsten brukte jeg et "utkast" av en av mine egne ideer. 

Streetart oppgave - Artist og inspirasjon

Den anonyme fenomenet Banksy begynte smått i Bristol i England, med uskyldige streetart kunstverk, rundt i byen. 

Banksys verk har humoritiske trekk og er noen ganger kombinert med tekst. Ofte er budskapet rettet mot krig, mot kapitalisme, mot det etablerte samfunn eller for frihet. Bruk av billedelementer inkluderer dyr som aper og rotter, politi, soldater, barn og eldre. 

refleksjon

De siste fem ukene har vi hatt en oppgave som blir kalt ”friplattform”. Oppgaven blir kalt dette fordi vi skal ta for oss den delen av medialinjen vi er mest komfortabel med. Enten det er film, foto, grafisk, lyd, journalistikk osv. Jeg tenkte med en gang at dette ikke skulle bli noen spesiell utfordring, ettersom jeg er veldig klar over hva jeg liker best, og som jeg, selv føler, er flinkest i. Jeg valgte å ta utgangspunkt i foto, med noen/en del grafiske preg. Etter PTF-ukene vi hadde i Desember, fikk jeg veldig sansen for forsidebilder og plakater, og synes dette er spennende. Og hva passet vel bedre, enn at jeg fikk jobbe mer med det nå?

Oppgaven vi fikk tildelt gikk ut på å fremme Vågen Videregående Skole, og medier og kommunikasjon. Hvordan vi valgte  gj﷽﷽﷽﷽﷽﷽﷽i fikk tildelt gikk ut på å fremme Vågen Videregående Skole, og medier og kommunikasjon. Hvordan vi valgte tte er spenå gjøre det. Hvordan vi valgte å vinkle det. Hvordan vi ønsket å jobbe, var helt opp til oss selv. Denne typen passer meg ypperlig, ettersom humør ofte bestemmer over hva jeg vil gjøre og hvordan jeg vil gjøre noe.

Jeg synes selv at Vågen VGS er en fantastisk bra skole. Og at linjen Medier og Kommunikasjon er en utrolig bra linje. Noe jeg ikke synes kommer bra nok frem i media. Alle har hørt om Vågen VGS, men hva forbinder folk med skolen vår? Musikk, dans og drama.

Jeg ønsket å vise andre, spesielt ungdommen, at Vågen VGS er så mye mer enn bare musikklinja. Så det ble fort min spesifike målgruppe. Men hvordan nå ut til den yngre garde?

Først tenkte jeg å lage plakater av typiske hendelser og scenarioer fra livet på medialinjen.

Jeg tenkte å sette opp et helt filmsett, en situasjon i fotostudio, noen som intervjuer, lager radio osv. Men med såpass liten tid, så mange fridager, og meg helt alene på en gruppe, så ble dette litt for vanskelig for min del. Jeg måtte ta noe lettere, noe som jeg enkelt kunne gjennomføre, uten problemer og støy.  Jeg ønsket fortsatt å ta utgangspunkt i ungdommen i dag. Så jeg tok for meg interessene til ungdommer i dag, og stilte meg selv spørsmålet; hva trekker ungdom?

Jeg kom frem til en liten liste, som jeg visste ville hjelpe meg litt videre;

-       - Digital kommunikasjon.  Fjortiser i dag er jo kjempe avhengige av digital kommunikasjon. Som mobil, internett, sosiale medier osv.

-       - Tiltrekning av hverandre. Jenter tenker utrolig mye på gutter og motsatt. De er i en perfekt alder til dette og det er noe alle har i tankene.

-      -  Handlinger og hendelser. Ungdommen i dag elsker å dokumentere hendelser. Nettopp for å skape minner og huske tilbake på hva som den gang skjedde.

Jeg tok utgangspunkt i disse punktene, fant frem en del ark, og så begynte jeg å tegne. Jeg tegnet utrolig mange skisser, noen bedre enn andre. De jeg ble mest fornøyd med tegnet jeg enda en gang, bare finere. Og sånn holdt jeg på i en del timer.  

Jeg fant ut at det var to av disse skissene jeg ønsket å gjennomføre. På det ene bildet trengte jeg 5-6 kjekke gutter, og på det andre trengte jeg bare meg selv. Det ble helg, og tiden begynte å bli knapp. Jeg reiste til Bryne på Jærdagene, og der møtte jeg en gjeng med konfirmanter som jeg hadde vært leder for tidligere i år, og spurte dem om de ønsket å være med på et par bilder. De smilte fra øre til øre og svarte at det kunne de selvfølgelig være med på. Ettersom jeg møtte dem på M44 så var det svært lite praktiske steder å ta bildene. Så vi gikk opp på parkeringsplassen på taket, og heldigvis for meg, så var både været og lyset kjempe fint, så bildene ble veldig bra!

Bildene til den andre plakaten tok jeg hjemme alene med selvutløser, noe som jeg syntes fungerte greit. Etter mye redigering og styring innså jeg det at disse to var ikke nok.  Jeg lette gjennom hele macen min etter brukbare bilder og ideer. Så kom jeg på fire små, men greie ideer til. Jeg satte sammen, redigerte, svettet og stresset. Men så ble jeg ferdig med 6 søte plakater til Vågen VGS og medier og kommunikasjon.

Budskapet bak alle plakatene har hver sin liten historie.

Plakaten med de 6 guttene:

Når jeg selv var yngre og enda gikk på ungdomsskolen letet jeg ofte etter grunner til å søke der jeg ønsket å søke. Ingen hadde noen ekstraordinære grunner til hvorfor den ene eller den andre skolen var best. Derfor kom jeg opp med den litt koselige og morsomme ideen med de 6 guttene. Guttene står på rekke og rad og gjør seg så kjekke de bare kan. Med teksten: ”6 gode grunner til å velge medier og kommunikasjon. Trenger du flere?” Rett og slett fordi jeg tror det vil nå fram til, kanskje spesielt jenter og gjøre dem mer interessert i hva som faktisk skjer på Vågen VGS.

Slipp ut dine indre fantasier:

På ungdomsskolen handlet alt mye mer om å bare gjøre de konkrete oppgavene vi fikk beskjed om å gjøre. Jeg er en jente med mange fantasier og ideer, og jeg trenger et sted å slippe ut alle disse ideene. Noe jeg føler jeg får på Vågen VGS. Og jeg er nesten sikker på at jeg ikke er den eneste som er sånn. Jeg mener at kreativiteten og tankene mine er en stor og viktig del av skoledagen, noe som jeg synes er viktig å få frem, ettersom dette skiller seg ut fra andre skoler.

To do list:

Jeg som mange andre er veldig usikker på min egen fremtid. Hva skal jeg gjøre? Hva kommer til å skje videre? Jeg er nå så usikker på hva jeg skal gjøre at de eneste målene jeg har for øyeblikket er å fullføre videregående. Noe som jeg synes var et litt koselig konsept. Bildene i bakgrunnen er alle iphonebildene jeg fant som var skolerelaterte, noe som jeg tror er gøy for både meg og mottakeren. Du får et direkte innblikk i hvordan vi har det, miljøet vårt og hva som er en del av vår hverdag.

Anderledes:

Før jeg begynte på vågen fikk jeg ofte høre fra andre at det var der jeg hørte til, når jeg da spurte hvorfor, fikk jeg ofte svaret: ”fordi du er litt.. annerledes!

Jeg har i ettertid forstått at dette er sant, men jeg vet at jeg ikke er den eneste. Vågen VGS er en skole for alle de som kanskje ikke hørte helt hjemme på ungdomsskolen og som endelig finner hvor de hører til, på VGS. Jeg brukte et gammelt bilde fra fotostudioet ettersom jeg synes dette var passende til settingen.

SMS-plakaten:

Ungdommen i dag er som sagt avhengig av digital kommunikasjon, og hva er vel mer typisk enn en sms samtale mellom to jenter? Jeg fant en mal på nettet som viste hvordan man laget en iphone-sms-samtale, la inn egen tekst og redigerte inn symboler. Jeg mener at dette fanger blikkene til ungdommen ettersom alle er veldig nysjerrige på hva som står på disse meldingene. Plakaten er skrevet slik som jeg vet typiske ungdommer ville gjort.

#vilduvitemer?:

Igjen, ungdom er avhengig av kommunikasjon, internett og sosiale medier. Nå i dag er Instagram en utrolig populær app. På instagram kan du finne bilder som er ”markert” med ulike ord og setninger. Om du for eksempel interesserer deg i hunder, blomster osv. Det jeg har lagt merke til er at mange mediaelever har markert; ”medialivet” og ”livetpåmedia” på bildene som er skolerelatert. Noe som gir ungdommen og alle andre innblikk i hvordan vi faktisk har det på medier og kommunikasjon. Det er enkelt for å alle å gå inn å se hvilke bilder som er markert med disse ordene, og det er en smart og naturlig måte å gi andre innblikk om hvordan det er. Grunnen til at jeg har skrevet Vågen VGS i ”markeringstegn” (#) er fordi det er mange flotte bilder fra de andre linjene som også kan være relevante for den eventuelle søkeren.

Jeg mener at dette er lette men gode plakater som gir mottakeren et lett innblikk i hvordan vi har det. Og jeg håper at det er noe både lærere og mottakere mener. Jeg håper at mottakerne er mer bevisst på hva som skjer på linjen og skolen vår, og vurdere mer å søke her. Noe som var hele poenget med min tolkning av oppgaven. Det har vært 5 slitsomme, men spennende uker. Nå skal jeg ta helg og spise masse kake.

prefleksjon

Budskapet i min oppgave er å fremme linjen Medier og Kommunikasjon på Vågen VGS. Jeg tenker at gjennom tydelige plakater og bilder. Ved å vise tydelige situasjoner fra ”livet på MK” tror jeg at andre vil få mer forståelse over hvordan vi faktisk har det her på media på Vågen. 

Jeg ønsker å nå fram til den yngre garden, altså, de som en dag kanskje skal gå her selv.

Når jeg var yngre visste jeg ikke helt hva de gjorde på media linjen, ettersom jeg ikke fikk noe tydelig bilde på hva de faktisk gjorde. Det er dette jeg vil frem til med disse bildene/plakatene. Jeg bruker tydelige og typiske scenarioer fra livet på media. 

Jeg viser tydelig situasjoner som vi i media ofte blir satt i, innen foto, redigering, film, journalistikk osv. Jeg tror det når frem til ungdommen mye bedre om det er veldig tydelig hva som foregår på Medier og Kommunikasjon. Noe jeg mener er veldig viktig. 

fri plattform - arbeidsplan

fri plattform - min ide

Jeg tror jeg endelig har kommet fram til hvordan jeg har valgt å løse denne oppgaven. Etter vi hadde en uke med ptf-foto i desember i fjor, ble jeg veldig glad i det vi gjorde, og det er det jeg tror jeg vil gjøre nå også.

Plakater/forside.
Jeg ønsker å "fremme" skolen og linja med ulike tydelige plakater, som viser hva vi gjør, hvordan vi gjør det, og hvordan vi har det her. Dette tenker jeg er en tydelig og underholdende måte for de som skal se plakatene. Og det er en morsom måte for meg.

Jeg tenker å sette opp ulike "mediasituasjoner" på location og i studio, for å symbolisere tydelig hva som skjer.

Jeg ser frem til å begynne med dette!

fri plattform

Da var vi ferdige med den digitale storyen og vi er i gang med ny periode. 

Denne gangen, 5 uker med intens jobbing. Mye fri, men mye jobbing også. 

Oppgaven: 

Lage en reklame for medier og kommunikasjon på Vågen VGS. Hvordan er valgfritt. Den skal representere linjen vi går på, hvordan det er, hva vi gjør osv. 

Man kan velge selv hvordan vi ønsker å gjøre dette, enten det er med film, foto, grafisk, tegning, osv. 

Jeg ser frem til en innholdsrik periode. Og om bare været følger med denne fine måneden, så tror jeg dette kan bli veldig bra.

Snart helg! Tjohei!

Digital Story - Storyboard

Tjohei på deg, her er mitt storyboard:

Digital story - mitt tema

Jeg har valgt temaet:

Digital Kommunikasjon
Fra sms til snapchat

Grunnen til at jeg har valgt dette er enkel, det er noe jeg kan mye om, og jeg er opptatt av, og noe som facinerer meg.

Jeg er født i den generasjonen der digital kommunikasjon alltid har vært en del av livet. Mange av oss på min alder fikk mobil relativt tidlig, så dette med sms kom inn allerede i barndommen. I løpet av få år har dette med digital kommunikasjon tatt helt av, og både barn, ungdom og voksne kommuniserer med hverandre digitalt konstant.

Er ikke dette bare positivt? Hvorfor er dette negativt?
Jeg ønsker å få frem i min film hva som gjør digital kommunikasjon så stort og avhengighetsskapende. Hva som får alle til å gjøre det, hvorfor alle gjør det.

Ettersom jeg er i den verste perioden selv, synes jeg det er enklere å drøfte temaet og fortelle mine synspunkter.

Digital Story - produksjonsplan

Planen er klar, de neste dagene blir hektiske.

Dette er generelt hva jeg skal gjøre de neste dagene.

Digital Story

Ny uke, ny periode, ny oppgave. Vi har nå tre hektiske uker foran oss. Mye skal bli gjort, levert og fullføres.

Den nye oppgaven er at vi skal lage en Digital Story om noe innen mediehistorie. Vi fikk utrolig mange forskjellige eksempel om hva vi kunne lage om, og jeg har, etter lang tid med tenking, kommet frem til et tema. Hva, hvordan og hvorfor kommer i neste innlegg.

En digital historie er på en måte en film, der du forteller, viser, dramatiserer osv, det temaet du har valgt/fått tildelt.

Mange har sikkert sett den kjente youtube-filmen av norske Lasse Gjertsen, der han forteller om ordet "faen". Dette er en type digital story.

Oppgaven går enkelt og greit ut på at vi skal forklare noe, på en underholdene måte. Dette blir kalt infotainment.

Som sagt skulle vi velge en tittel fra mediehistorie, med en undertittel. Om alt innen; telefon, avis, tv, internett, facebook, mobil osv.

Hele "filmen" skal vare fra 3-6 minutt, der hele historien om det du har valgt, blir fortalt. Men med en spennende vri, hele manuset skal være på engelsk. Det blir en utfordring, men jeg gleder meg litt.