Johannes Itten bruker 7 fargekontraster i sin fargelære. Kontrast betyr motsetning, og oppstår når en tydelig kan skille farger fra hverandre.
Kontraster skaper liv, fanger interesse, gir et dynamisk uttrykk.
 | Egenkontrast Kontrasten mellom de enkelte fargene kalles egenkontrast. Den sterkeste kontrasten finner du mellom de reine primærfargene: gul, rød, blå. Sammen med svart blir de enda klarere. Kalles også en 3-klang. |
 | Lys/mørk-kontrast Hvitt og svart er den sterkeste kontrasten. I mellom har du hele gråtoneskalaen. Fargene kan gjøres lysere med hvitt, mørkere med svart. Gult er den lyseste fargen, fiolett er den mørkeste. |
 | Kald/varm-kontrast De kalde fargene ligger til venstre på fargesirkelen, de varme til høyre. De kalde er passive, fjerne. De varme er aktive og nære. Blågrønt og rødorange er den sterkeste kontrasten. |
 | Komplementærkontrast Farger som står rett overfor hverandre i Itten`s fargesirkel er komlementære: rød-grønn, gul-fiolett, orange-blå. Når de blandes blir fargen i teorien grå. |
 | Kvantitetskontrast Fargenes lysstyrke er forskjellig. Rødt og grønt har samme lysstyrke og får lik oppmerksomhet. Gult sammen med fiolett har forholdet 1:3. Flateforholdet i tall er slik: gult 3, orange 4, rødt 6, grønt 6, blått 8, fiolett 9. |
 | Kvalitetskontrast Motsetningen mellom reine og ureine (dempede) farger er kvalitetskontrasten. En farge dempes med å blande inn hvitt, svart, grått, brunt eller komplementærfargen. |
 | Simultankontrast En farge blir alltid påvirket av andre farger, og kan derfor gi oss merkelige fargeopplevelser. Øyet vil framkalle komplementærfargen når vi betrakter en farge, for å oppnå fargebalanse. Vi kan se fenomenet hvis vi plasserer den samme gråfargen sammen med andre farger. Gråfargen vil få et skjær av komplementærfargen. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar