Jeg ønsket ikke å bruke bilder av skuespilleren i filmen min av mange forskjellige grunner, som dermed førte til at jeg var nødt til å jobbe grafisk, med den ideen jeg hadde i hodet. Etter endeløs "googling" og tanker som overgikk mine egne evner og fantasier fant jeg noe som kunne passe. Det å spille på brevene, som er en sentral del i filmen, tenkte jeg kunne være logisk og opplysende. Alle ønsker jo at filmcoveret skal være tiltrekkende, selv om det er innholdet i filmen som skal ha noe å si.
Og det å treffe målgruppen du hadde laget filmen til var vanskelig. For hvor plasserte jeg egentlig min egen film? Hvem ønsket å se filmen min? Og hvordan vet jeg det? Jeg prøvde så godt jeg kunne å finne 3 forskjellige personer som kunne passe til min film, jeg fant ut følgende:
PERSON 1:
Kvinne, 16 år, bor i et vanlig hus i et byggefelt på Jæren. Går studiespesialiserende på Bryne VGS og har en helgejobb som gir henne 2000kr i måneden. Hun er aktiv i fotball, trener flere ganger i uken, og liker ellers å være med venner. Hun bryr seg mye om andre, og setter helst dem foran seg selv. Hun er aktiv i amnesty og har et fadderbarn i Kenya. Hun sier aldri nei takk til en rolig filmkveld med vennegjengen. Hun har en vanlig iphone 4, en vanlig macbook pro, og blir lett facsinert av teknologi, da hun ikke har noe spesiell erfaring selv.
PERSON 2:
Mann, 28 år, bor i en toppleilighet sentralt i byen. Har utdanning på universitet, bachelorgrad i medievitenskap, og jobber i dag som saksbehandler i lånekassen. Jobben gir han en lønn på 450 000kr i året. Mannen tar seg selv temmelig høytidlig, og setter jobben foran mye annet i livet. Har ikke så mange gode venner da de fleste har flyttet vekk og dannet familie. Mannen er over gjennomsnittet interessert i klær, og er spesielt interessert i film, dette er noe han har drevet med siden VGS. Han håper i fremtiden at utdanningen er noe han kan bruke i en annen jobb. Han har en helt ny iphone 5S, en stor iMac, itillegg til ipad mini og apple tv. Mannen er apple tilhenger, og kjøper somregel det nyeste beste. Etter mange år med medieutdanning er teknologi noe som betyr mye i hans hverdag, og dette vises.
PERSON 3:
Kvinne, 36 år, bor i en 3 soveromsleilighet på Bryne, med to små barn (5 og 3) og mann. Hun er utdannet hjelpepleier og jobber for tiden som hjelpepleier på Sivdammen på Bryne. Hun har en lønn på 300 000kr i året, og en mann som jobber i Conoco Philips. Hun er spesielt interessert i helsekost og trening og dette er noe hun tar mye inn i hverdagen. Barna går begge på barneidrett, og hun selv trener spinning og zumba 3 ganger i uken. Hun setter barn foran alt, og hennes barn fortjener kun det beste. Hun er også interessert i tv-serier, da spesielt krim og britiske serier. Hun har en gammel samsung smarttelefon, et rimelig nettbrett til å se på netflix på, og bruker bare mannens stasjonære datamaskin. Har akkurat fått seg facebook, og er relativt "nybegynner" når det kommer til teknologi.
Med disse klare var det plutselig litt lettere å vurdere sin egen film, plakat og målgruppe.
Hvis man tar utgangspunkt i prosessmodellen får man et helt annet syn på hele arbeidet.
Sender: Meg.
Budskap: Filmen min.
Kanal: Filmplakat.
Mottaker: Alle som ser plakaten.
Støy: Mye.
Det er mye som kan tolkes som støy akkurat med denne plakaten og filmen. For det første er det ingen bilder på plakaten, den er relativt tom og enkel, og kan kanskje virke som et bokomslag. Men den kan likevel virke mystisk, slik som jeg ønsket, og kan kanskje gi mottakeren spørsmål, som fører til at mottakeren ønsker å se filmen likevel. En annen ting er at plakaten ikke gir noe forklaring på hva filmen handler om, hva det egentlig er, og hva du kan vente å se. Dette kan føre til at mottakeren blir uinteressert, og ikke ønsker å se filmen. Noen vil kanskje tro at det faktisk er en ny bok, og ikke en film, som er litt negativt, da det faktisk ikke er skrevet noen bok om dette. (Enda) Den kan også virke litt amatøraktig, da jeg ikke er veldig stødig grafisk, og kjenner jeg mennesker rett, er dette noe som ikke trekker veldig mange. Mange ønsker en god film, laget av profesjonelle, og det er ikke dette.
(Et underveis bilde, dette er ikke den ferdige plakaten.)
Vi kan også ta utgangspunkt i tekstmodellen:
Vi kan også ta utgangspunkt i tekstmodellen.
Tekst: Filmplakaten.
Mottaker: Alle som ser plakaten.
Mottakers referanser (for forståelse): Litt usikker. Det er mye som kan forstås forskjellig og kanskje mistolkes, men jeg håper at det skal være åpent for spørsmål, og at det ligger et lite mystisk preg over plakaten som gir alle samme tanken; dette kan være interessant.
Oppfattet budskap: Min forståelse av budskapet er; dette er en mystisk film som stiller spørsmål spesielt rundt temaet familie og psykiske problemer.
Jeg forstår at dette er en film som kan misforstås, eller ikke forstås i det hele tatt. Det er noe jeg har tatt til betrakning og som en god erfaring videre. Jeg håper bare at det fortsatt kan være en positiv ting, at jeg i det minste har prøvd å gjøre noe som var litt vanskelig.
Som sagt tidligere, jeg satt lenge på google, og sjekket ulike filmplakater, og det med en plakat uten noen form for fotografi, var sjeldnere enn jeg trodde. Men jeg forstod at så lenge tittelen er klar og tydelig, og det vises delvis konkret hva filmen kan inneholde, er resten opp til din egen fantasi. Det finnes uttallige forskjellige typer filmplakater, og jeg ville at min skulle være litt ekstraordinær. Den røde skriften på den hvite og svarte bakgrunnen skaper en veldig fin og tydelig kontrast. Jeg tok tidlig utgangspunkt i de enkleste plakatene fant, blandt annet disse;
Jeg brukte disse som inspirasjon når det kom til enkelhet og typografi. Disse er gode eksempler på at "less is more" og tittelen sier sitt. Typografien er samkjørt, tittelen har en dominerende font, og resten av fontene er passende og fine. Det står lite, de er enkle, rene, og det var det jeg også ønsket. Jeg ser på disse tre som veldig typiske filmplakater, og synes de er gode definisjoner på det.
Nå er hele filmperioden ferdig, og noe nytt venter oss i neste uke.
